Datoen 1. juli 2026 er nok allerede ringet rundt med rødt hos de fleste britiske havneaktører. Mens EU velger en gradvis innfasing av sitt maritime klimakvotesystem (ETS), går Storbritannia for en mer direkte tilnærming. Uten overgangsordninger får sektoren et tydelig og umiddelbart prissignal fra dag én.
Slutt på «vente og se»?
– Dette er et veiskille for britisk maritim sektor og arbeidet med å kutte utslipp, sier Stephen Rees, kommersiell direktør i Seacap.
Han mener kvotesystemet kan bidra til å fjerne «vente og se»-holdningen som ofte stanser store infrastrukturprosjekter i britiske havner. Når utslipp ved kai får en tydelig prislapp, endres det økonomiske grunnlaget for investeringer radikalt. Havner og operatører må nå bevege seg fra strategiske diskusjoner til praktiske, kommersielle beslutninger.
– ETS gir havner en reell mulighet til å utvikle seg i takt med både egne ESG-mål og lokalmiljøets krav om renere luft. Samtidig er landstrøm (OPS) i ferd med å bli et krav for å være konkurransedyktig. Uten et slikt tilbud blir anløp dyrere for rederiene, og havnen risikerer rett og slett å miste trafikk, påpeker Rees.
Slik forseres investeringsbarrieren
Å vite hvor man skal, er én ting. Å komme seg dit, er noe annet.
– Når vi diskuterer mulighetene som ligger i ETS med havneledere, dreier samtalen seg raskt mot de faktiske hindringene, forteller Rees.
Til tross for de tydelige signalene fra myndighetene, bremses overgangen til landstrøm og dekarboniserte kaianlegg av tre hovedfaktorer: Tilgang på kapital (CAPEX), lange ventetider for nettilkobling og strømprisene i det britiske markedet. Spesielt er momsbehandlingen av landstrøm et kritisk punkt som i dag svekker konkurransekraften mot tradisjonelt drivstoff – et tema som nå er oppe til vurdering hos britiske myndigheter.
Kapitaltilgang er ofte det største hinderet. Som en spesialisert finansieringspartner, støttet av en ledende europeisk infrastrukturinvestor, ble Seacap etablert nettopp for å fjerne denne barrieren i havnesektoren.
– Vi gjør en massiv engangsinvestering om til en forutsigbar, langsiktig driftskostnad. Slik kan havnene akselerere planene sine uten å belaste balanseregnskapet unødig. Gjennom partnerskap med Seacap beholder havnen også full kontroll over design, engineering, innkjøp, utbygging, drift og inntekter. Samtidig bidrar vi til at prosjektene kan leveres raskere, og et sterkt og gjennomgående fokus på at utbyggingene blir kommersielt bærekraftige, sier Rees.
Veien utenom strømnettet
Seacap jobber teknologinøytralt og finansierer alt fra målrettede oppgraderinger, som etablering av landstrøm, til komplette havneutbygginger med kaier, logistikkfasiliteter og integrerte energihuber med fornybar energiproduksjon, -lagring og infrastruktur med nullutslipp. Slike energihuber reduserer avhengigheten av det nasjonale strømnettet.
– Havner trenger ikke nødvendigvis vente i årevis på en kraftig utvidelse av nettkapasiteten. Ved å integrere lokal fornybar energiproduksjon og batterilagring, kan de i praksis skape egne mikronett. Disse gir ikke bare økt energisikkerhet og lavere utslipp, de kan også gi vesentlig lavere energikostnader og sikre økt langsiktig prisforutsigbarhet for både havner og rederier, forklarer Rees.
Med 34 års teknisk, kommersiell og strategisk erfaring fra energi- og infrastruktursektoren, ble Rees en del av Seacap i fjor. Selskapets unike finansieringsmodell, som kombinerer langsiktig kapital med en struktur som lar havnene beholde full kontroll, var viktig for inntredenen hans. Denne tilnærmingen ligger nemlig tett opptil hans egne erfaringer innen finansierte infrastrukturløsninger
– Jeg er overbevist om at ETS bør ses på som en katalysator fremfor et hinder. For havner som handler nå – både i og utenfor EU – er belønningen større enn bare å nå miljømål. De vil også styrke konkurransekraften, tiltrekke seg trafikk og g bygge en mer hardfør kommersiell posisjon på lang sikt.